Miljøforhold i fjorden
Miljøet i Indre Oslofjord er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger.
Foto: Kommunen sitt navn
Indre Oslofjord er en terskelfjord på 190 km² som er preget av relativt rolig vær med varme somre og kalde vintre. Miljøet i Indre Oslofjord er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger.
Fjordens topografi
Oslofjordens spesielle form, med det trange innløpet og den grunne terskelen ved Drøbak påvirker inn-og utstrømningsforholdene. Dessuten innvirker fjordens topografi, med grunner og dyprenner, topografien på land, inkludert omfanget av ferskvannstilførsler, samt strømningsforhold utenfor fjorden. Sammen med klimaforholdene har alle disse faktorene betydning for miljøet i fjorden.
Påvirkninger
Fysiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord er hovedsakelig bestemt av klimaet; viktige faktorer er luft- og vanntemperatur, værsystemet, nedbør og avrenninger/ferskvannsyilførsler.
De menneskeskapte påvirkninger er først og fremst direkte utslipp via kommunalt avløpsvann, dvs avløpet fra husholdningene. I tillegg kommer industriavløp og overflateavrenning, samt annen aktivitet som påvirker fjorden, for eksempel båttrafikk.
En stor andel av de samlende tilførslene av organisk stoff som bidrar til oksygenforbruk under 20 meters vanndyp kommer fra renseanleggene.
Gjennom overvåkingsprogrammet for Indre Oslofjord får vi mer kunnskap og dokumentasjon om miljøforholdene i fjorden. Dette skjer ved bruk av forskjellige måleparametre, som på ulike måter, og til sammen gir et uttrykk for fjordens helsetilstand.
Årlig gjennomføres det seks tokt i indre Oslofjord. Etter hver undersøkelse presenteres en enkel toktrapport med de viktigste resultatene.
De siste rapportene finner du under rubrikken rapporter eller klikk her.
Hvert år lages en årsberetning, se under rapporter og årsberetninger.
Relevante rapporter
Toktrapport februar 2021
Les rapporten ›
Faktaark: Miljøovervåking for en friskere fjord
Les rapporten ›
Årsberetning 2020
Les rapporten ›
Risikovurdering av sedimenter i Indre Oslofjord (NGI, januar 2021)
Les rapporten ›
Årsberetningen 2021
Les rapporten ›
Overflatelag
I NIVA’s Aqua Monitor-portal legges overvåkningsdata ut fortløpende. Siktedyp og temperatur for stasjonene Bekkelagsbassenget, Bærumsbassenget, Havnebassenget, Lysakerfjorden, Solvikbukta, Steilene og Svartskog i Oslofjorden bli lagt ut hver uke.
Klikk deg inn på Niva vannovervåkingsystem – Aquamonitor
Siktedypet har blitt forbedret siden 1970-årene.
Siktedypet i fjorden varierer gjennom året med hvor mye planteplankton og partikler som finnes i vannmassene. Mye planteplankton/partikler gir dårlig siktedyp. Det har vært en gradvis økning i siktedypet fra 1970-tallet og frem til i dag, størst økning i siktedypet fra 1970-tallet finner man i Lysakerfjorden, Oslo indre havn og Bunnefjorden. Siktedypet i august 2019 var klart dårligst innenfor Osloøyene og i Bærumsbassenget, som sannsynligvis skyldes flomvannet i forkant av toktet. Siktedypet var høyt i Bunnebotten, som tyder på lite avrenning fra Årungen. Best sikt var det i sentrale deler av Vestfjorden og Bunnefjorden.
Forbedringen av siktedypet er en følge av gjennomførte rensetekniske tiltakene. Plante- og dyrelivet i grunnvanns-samfunnene har blitt rikere de senere årene.
Klassifiserte resultater av klorofyll a og næringssalter viser at tilstanden i de øvre vannmassene stort sett ligger i tilstandsklasse «god» og «meget god» i sommerperioden. Tilstanden er generelt dårligere i vinterperioden hvor flere av parametrene har konsentrasjoner som tilsvarer moderat og dårlig tilstand. For klorofyll a ser man at den nedadgående trenden fra 1973 til 2010 har stagnert og klorofyllkonsentrasjonen har hatt en svak økning i siste måleperiode fra 2011-2017, men det er for tidlig å si om dette er en trend som vil vedvare. I 2019 var det i slutten av april en kraftig våroppblomstring i hele fjorden som hadde sin topp på 7-8 m dyp. Oppblomstringen var dominert av de to kiselalgeslektene Skeletonema og Chaetoceros. Det var en ny oppblomstring rundt 5 m i begynnelsen av juni.
Årlige variasjoner i gjennomsnittlig sommersiktedyp i perioden 2010-2018 på utvalgte stasjoner i Indre Oslofjord.
Oksygenforholdene
Oksygenkonsentrasjonen må være over et nivå for at fisk og andre organismer skal trives. Miljødirektoratet klassifiserer oksygentilstanden i en fjord fra bedre enn høyt mål, større enn 3 ml/l, til dårligere enn lavt mål, som er mindre enn 1 ml/l på 50m og mindre enn 0 ml/l på 50-150 m dyp. Det vil ikke være realistisk å oppnå gode forhold i hele indre Oslofjords dypvann til enhver tid (naturlig begrenset tilførsel av oksygen ved vannutskiftning). Imidlertid var et av målene med rensetekniske tiltak å unngå lengre perioder med råttent vann (hydrogensulfidholdig vann, H2S), hvor fisk og andre organismer kan leve.
Gode oksygenforhold er viktig for å opprettholde biodiversiteteni hele området.
Undersøkelser av naturtilstanden, foraminiferundersøkelsen, viser generelt gode oksygenforhold i fjorden frem til slutten av 1800-tallet. Menneskelig påvirkning har ført til redusert oksygen i bunnvannet, sannsynligvis som følge av økt tilførsel av næringssalter og oganisk materiale. Selv om forurensningsbelastningen har avtatt de siste tiårene, er det fremdeles mye «oksygengjeld» i sedimentene.
Oksygenforholdene våren 2018
Fra desember 2017 til april 2018 var det en dypvannsutskiftning i Vestfjorden. I Bunnefjorden var det dypvannsfornyelse vinteren 2019.
Oksygenforholdene i Bunnefjorden har gradvis økt gjennom våren 2018. Tilstanden under 70 m var tidligere på året «svært dårlig» men denne grensen er nå flyttet ned til 125 m. H2S målinger i mai viser at grensen for anoksiske forhold er under 150 m. Dette kan indikere dypvannsfornyelse i Bunnefjorden i løpet av sommeren 2018.
Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjordens dypvann har økt siden midten av 1970-tallet med ytterlig forbedring fra 2001. Fra 2003 har minimumsverdiene på 50-90 m dyp stort sett holdt seg rundt middels mål med unntak av høsten 2007, da det var under lavt mål for en kort periode. Vannsirkulasjonen er generelt god og endringer i oksygenkonsentrasjonen er hovedsakelig relatert til varierende tilførsel av oksygenrikt vann over Drøbakterskelen.
Oksygenutvikling i dypvannet i Vestfjorden (Dk1) og Bunnefjorden (Ep1) i perioden 2000-2018.
Relevante rapporter
Toktrapport februar 2021
Les rapporten ›
Rensetiltak har ført til mer reker i fjorden
Siden 1952 har det vært utført forsøksfangst av reker med sledetrekk langs bunnen i fjorden. Etter ekstremt dårlige fangster fra 1970 til midt på 1980-tallet viser undersøkelser at det ved oksygenkonsentrasjoner under 1 ml/l normalt ikke forekommer reker. Ved oksygenkonsentrasjoner mellom 1 og 2 ml/l kan det forekomme noe reker mens ved konsentrasjoner på 2,5 – 3 ml/l er det relativit høyt individ- og artsantall.
Det ble foretatt tråling ved Helleviktangen til tross for lav oksygenkonsentrasjon i bunnvannet, dvs. ingen reker funnet i trålen. Dårlig oksygenforhold i Svartskog, derav ingen prøveinnsamling i 2017.
I 2018 var det høyeste individtetthet ved Gråøyrenna. Steilene, Vesthullet, Lysakerfjorden, Drøbaksundet og Helleviktangen følger deretter.
Høyeste konsentrasjon for alle stasjoner var i 2013, samme år som det skjedde dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord.
I de senere år har rekeartene Pandalina profunda og Crangon allmanni dominert. I tillegg er det ofte høyt antall juvenile individer av Crangon sp.
I 2016 var det en høy andel juventile rekeindivider som utgjorde mer enn 70 % av rekefaunaen. I 2017 var andelen kraftig redusert, mindre enn 5%, med unntak av Lysakerfjorden. Den kommersielle dypvannsreken Pandalus borealis ble i 2017 kun funnet i Drøbaksundet.
Forbedring av dypvannsfornyelsen i Bunnefjorden
Vanligvis skjer en dypvannsfornyelse til Bunnefjorden ca. hvert tredje – fjerde år mens årlig dypvannsfornyelse i Vestfjorden.
Hydrografiske observasjoner viser store oksygenvariasjoner i vannmassene i Indre Oslofjord med unntak av under 70 m i Bunnefjorden hvor oksygenforholdene har vært «svært dårlig» i hele 2017. Oksygenkonsentrasjonen i Bekkelagsbassenget er betydelig bedret etter igangsettelsen av nytt Bekkelaget renseanlegg i 2001. I Vestfjorden, sør for Lysakerfjorden, var det dypvannsfornyelse i løpet av vinteren 2017 – 2018 og våren 2018. Vinteren 2019 var det dypvannsfornyelse i Bunnefjorden.
Bedre egenvektreduksjon
Ved en bedre egenvektsreduksjon i Bunnefjordens dypvann over året øker sannsynligheten for hyppigere dypvannsfornyelser. Dette kan oppnås ved å lede lettere overflatevann ned til dypet av Bunnefjorden. Kunstige tiltak for å forbedre oksygenforholdene i fjorder er gjennomført i mindre skala noen steder i Norge. Med den metode som anbefales forventes ikke noen negative effekter av betydning.
Toktrapporter
Det gjennomføres seks tokt i året hvor de foretas målinger i Indre Oslofjord. Toktrapportene tar for seg de umiddelbare resultatene fra gjennomførte tokt og har fokus på oksygenforhold og dypvannsfornyelse. Undersøkelsene fra 1990 til 2014 ble utført av NIVA, mens fra og med 2015 til 2018 ble undersøkelsene utført av Norconsult. Fra 2019 utføres undersøkelsene av NIVA.
Oppsummering (oppdatert 12.9.2019) - Oksygenforhold vinteren - sommeren 2019.
Den årlige oksygenvariasjonen er tydelig i Vestfjorden.
Oksygenforholdene har blitt bedre etter innføring av rensetekniske tiltak på midten av 1980-tallet.
Dypvannet fornyelsen vanligvis gjennom tilførsel av tyngre sjøvann fra ytre Oslofjord og Skagerak om vinteren og tidlig vår. Lange og kalde vintre med vind fra nord er gunstig for å få til en dypvannsutskiftning i fjorden, som igjen påvirker oksygenforholdene. Oksygenkonsentrasjonen avtar i stagnasjonsperioden sommer/høst.
I Vestfjorden skjer dypvannsfornyelsen årlig, mens ca. hvert tredje-fjerde år i Bunnefjorden under 50 – 60 meter. Dette gir lavere konsentrasjon og lengre perioder uten oksygen i dypvannet. I Bunnefjorden var det dypvannsfornyelse i 2013 og ny dypsvannsfornyelse vinteren 2019.
Før etableringen av det nye Bekkelaget renseanlegg høsten 2001 var det ofte hygrogen-sulfidholdig vann og generelt dårligere oksygenforhold i Bekkelagsbassenget. Siden 2001 har oksygenkonsentrasjonen vært betydelig bedre fra 50 m dyp og opp til 25-30 m dyp.
Vinteren 2017 – 2018 og våren 2018 fant det sted en dypvannsfornyelse i Vestfjorden. Dypvannsfornyelse i Bunnefjorden vinteren 2019. I Bærumsbassenget er det også svært dårlige oksygenforhold, nesten ikke oksygen til stede i vannmassen under ca. 22 meters dyp
Siktedyp
Siktedypet i fjorden varierer gjennom året med hvor mye planteplankton og partikler som finnes i vannmassene. Siktedypet målt i mai 2018 var bra og i de fleste tilfeller bedre enn i 2017.
Mer informasjon og figurer som belyser forholdene finnes i rapportene.
Relevante rapporter
Toktrapport mai 2025
Les rapporten ›
Toktrapport januar-april 2025
Les rapporten ›
Toktrapport desember 2024
Les rapporten ›
Toktrapport oktober 2024
Les rapporten ›
Toktrapport april 2024
Les rapporten ›
Toktrapport februar 2024
Les rapporten ›
Foraminiferer
Foraminiferer er små (< 0,5 mm) bunnlevende, marine, encellede organismer med et skall av kalk eller sammenkittede korn. Som en del av organismesamfunnet på bløtbunn, påvirkes foraminiferene av flere typer miljøbelastning, spesielt organisk belastning og endringer i oksygenforholdenen i bunnvannet. Tidligere undersøkelser har vist at bunnlevende foraminiferer reflekterer miljøforholdene de lever i og kan dermed brukes til å gi informasjon om økologisk tilstand og levevilkår på sjøbunnen.
I oktober 2017 ble det samlet inn bunnsedimenter på 12 stasjoner. Resultatene viser at den økologiske tilstanden er svært god utenfor Drøbaksterskelen og innover i Vestfjorden.Deretter forringes tilstanden innover i fjorden til Bunnefjorden hvor den økologiske tilstanden er svært dårlig, dvs. stort avvik mellom dagens økologiske tilstand og naturtilstanden. I to sub-bassenger aviker tilstanden fra tilstanden i deres respektive hovedbasseng. I Steilenebassenget i Vestfjorden er forholdene dårligere enn i Vestfjorden forøvrig. I den nordøstre del av Bekkelagsbassenget er tilstanden bedre enn i nærliggende basseng.
Det er generelt svær høy konsentrasjon av organisk karbon i overflatesedimentene i Indre Oslofjord. Unntaket er ved en stasjon i Bekkelagsbassenget som ble kunstig tildekket med ren marin leire i 2007, som har et lavt innhold av totalt organisk karbon.
Korrelasjonen mellom foraminiferdata og målte oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet er svært god. Dette gir en sterk indikasjon på at oksygen er en av de viktigste faktorene som styrer faunasammensetningen i Indre Oslofjord.
Etter en delvis dypvannsfornyelse i Bunnefjorden våren 2018, ble det gjennomført et oppfølgingsprosjekt i 2018. Konklusjonen av denne undersøkelsen var at den delvise bunnvannsfornyelsen har påvirket foraminifer-faunaen. Hyppigheten har tre-doblet seg på stasjonene grunnere enn ca. 100 m samt at lav-oksygen tolerante arter har blomstret opp. Diversiteten er fortsatt lav og den økologiske tilstand er uforandret.